Hamsun Essay, Research Paper
Knut Hamsun
Barndom og Ungdom
Knud Pedersen som han egentlig het, var av gudbrandsdalsk bonde tt og han ble f*dt 4. august 1859 i Lom i gudbrandsdalen. Faren, Peder (Per) Skultbakken som var fra V g og utl rt skredder ble i 1852 gift med T*r*e (Tora) Olsdatter Garmotr det. K rene var d rlige og i 1862 dro familien til Nordland og slo seg ned p Hamar*y i Salten.
I barndommen tok han sterke inntrykk fra livet her. Hamsun vender ofte tilbake til barndommen i den storslagne Nordlandsnaturen, blant dyr og fugler. Den f*rste tiden kom til st for ham som en idyll.
Ni r gammel ble Knud satt bort til en streng onkel som han skulle hjelpe i all slags arbeid. En intenst skildret episode i pamfletten om Lars Oftedal r*per hvor vondt han hadde det hos onkelen. Det hendte at han s*kte til kirkeg rden for leke i fred. En trang isolasjon m ha v rt grunnlagt i disse rene , en innadventhet som erstatning for familieliv og samv r med kamerater. Etter et kort mellomspill i Lom der han ble konfirmert, begynner de eventyrlige r i Hamsuns liv, opplevelsesfylte, men vanskelige. En kort tid var han handelsbetjent hos Wals*e i Tran*y. Den samfunnsordenen som enn hersket i landsdelen – et slags patriarkisk system, med handelsmennene som uavhengige hessekonger – gjorde et uutslettelig inntrykk p Hamsun. Men han kom aldrig til n re noen oppr*rstrang mot hiarkiet, tvert imot f*lte han beundring for de *konomisk uavhengige herrer.
Og som handelsbetjent var han kommet inn i systemet. Men Wals*e gikk fallitt, en p minnelse om livets omskiftelighet som dikteren skulle ta vel vare p .
Under de omflakkende ungdoms rene pr*vde han seg som snekker – og skomakerl rling i Bod*, solgte allslags kram fra t*yer til b*ker rundt om i g rdene eller tok tilfeldige jobber. I B* i Vester len var han en tid l rer i sm skolen. Hamsun oppdaget makten i sin fortellerevne, barna ble bergtatt av hans merkelige eventyr; han tegnet groteske dyrebilder p tavlen s barna gr t av skrekk. Naturelskeren fikk innf*rt botanikk – yndlingsfaget.
Knut Hamsuns verker
Knut hamsuns kjennskap til litteratur begynte med Bibelen og salmeboken;
senere slukte han f*ljetonger hovedstadsavisene. I 1877 fikk 18- ringen trykt sin f*rste bok i Troms*, Den Gaadefulde. Det er skomakerl rlingens dagdr*m om sosiale og erotiske seire, f*rt i pennen av en ubehjelpelig h nd. I tradisjonen fra f*ljetonglitteraturen er utgangspunktet en mystifikasjon: husmannsgutten Rolf Andersen er egentlig en fin bymanns s*nn som m holde seg skjult p landet – egentlig heter han Knud (!) Sonnenfield. Den Forkledde prins vinner til slutt prinsessen. Hamsuns senere kj rlighetsskildringer har beholdt denne sosiale motsetning mellom overklassepiken og underklassegutten.
+ret etter ble det episke diktet Et gjensyn trykt. Bj*rger fra samme r er langt mer lovende, en bondefortelling i Bj*rnsons nd. Ogs gutten Bj*rger har trekk av den ungdommelige forfatter: han vil bli dikter og sitter stadig med penn under *ret+. Denne syssel og hans merkelige intelligens skiller ham ut fra bygdefolket. En forelskelse i den gjeveste jente i bygda gj*r situasjonen ekstra komplisert. Bj*rger har en merkelig bror, Thor – denne einst*ingen har flere egenskaper som kommer til prege den hamsunske vandrer-skikkelse. Bj*rger+ ender med at den intellektuelle helt drar ut i verden for bli dikter. Det gj*r ogs hans opphavsmann – m let er det underdeilige Hardanger. Det ble et nytt mellomspill.
Kampen for utkommet og for forl*se talentet han aldri tvilte p , gjorde de neste rene til de vanskeligste i Hamsuns liv. Skuffelsen kunne fylle ham med aggresjon og motsigelseslyst. Under oppholdet i Hardanger rettet han i 1879 et polemisk angrep mot salmesangen i den lokale kirken. Da han etter en hard sult-vinter i Vaterland i Kristiania (1879-80) pr*vde sl seg gjennom som veiarbeider p Toten, var det en lekpredikant i Vardal som var skyteskiven.
Hamsun d*mmer ut fra estetiske kriterier.
P Gj*vik holdt han for f*rste gang et offentlig foredrag om litteratur. Det var d rlig bes*kt, men Hamsun fant seg fort til rette p talerstolen.
Han skrev mange andre b*ker: Sult, Mysterier, Pan, Victoria, B*rn av tiden, Segelfoss by og marken gr*de. Sult er en roman som skildrer en ung forfatters kamp for overleve i Kristiania. Han er fattig og pengelens og panter bort klesplagg etter klesplagg. Han sulter i dagevis p jakt etter dikterisk inspirasjon. Han er stolt og verdig tross sin ynkelige framtreden. Slik blir forholdet til andre mennesker aldri likeverdig. Han er stadig p vakt mot bli set ned p . Derfor kan han ikke f venner og blir totalt isolert. En gatejente blir den vidunderlige dr*mmekvinnen Ylajali. Han skifter i stevninger, for raseriutbrudd eller merkelige syner.
Hamsun vil vise det ubeviste og skjulte i menskesinnet. samtidig er sult en romsn om et flakkende, jeml*st individ i en moderne stor by.
Slik begyner sult:
Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i kristiania, denne forundelige by som ingen forlater f*r han har f tt merker av den.
Og slik er slutten:
Ute i fjorden rettet jeg mig opp engang, v t av feber og matthet, s inn mot land og sa farvel for denne gang til byen, til kristiania hvor vinduene lyste s blankt fra alle hjem
Til Amerika
Emigrasjonsb*lgen n dde toppen i 1880- rene, den rev ogs Hamsun med seg.
Fra februar1882 til oktober 1884 oppholdt han seg i Wisconsin og Minnesota, og slo seg kummerlig gjennom som g rdsgutt og butikksvenn. Det lysnet for ham da han ble sekret r hos unitarpresten Kristofer Janson i Minneapolis pappas kapellan+ kalte barna i huset ham. Amerika oppholdet ble br tt avsluttet da Hamsun ble farlig syk. Legens diagnose gikk ut p t ring, han fikk tre m neder igjen leve. Antakelig var det bronkitt, eller den kraftige litteraten hadde helt enkelt forl*ftet seg. Hjemme i Norge ble han fort frisk igjen.Han var ogs i Amerika perioden 1886-1888.
Gjennombruddet
(Sult kom ut p forsommeren 1890). Tore Hamsun har fortalt at de f*rste sidene av sult ble skrevet om bord i Thingvalla+ mens b ten l i Kristiania underveis fra Amerika til K*benhavn. Gjensynet med denne forunderlige by, som ingen forlater, f*r han har f tt merker av den+, vekket bitre minner fra harde sult-vintre i Vaterland. Et fragment av sult ble trykt anonymt i det danske tidsskriftet Ny Jord november 1888. Det ble gjennombruddet. En lang inkubasjonstid var over, en utvikling som fikk symbolsk uttrykk i navneskifte: fra Knud Pedersen via Knut Pederson (under det nasjonalromantiske mellomspill i Hardanger) til Knut Hamsund..
Med sin psykologi, sin nye stil, sin nye virkelighetsoppfatning er Sult et skjellsettende verk i norsk litteraturs historie. Det 20. rhundre har meldt sin ankomst.Av langt st*rre dimensjoner er neste del, livets spil (1896).
Kareno er blitt 39 r og har sl tt seg ned p et handelssted i Nordland – Hamsuns halvt uvirkelige og stiliserte Nordland. I et fyrt rn ved havet vil han skrive sitt metafysiske verk, det skal handle om rettferdigheten – Kareno bygger p tesen om at tilv relsen er styrt av den2222e Nemesis+.